TRIST MILONGA 
 
MILONGA TRISTE  
 
Mel: Sebastián Piana.  Tekst: Homero Manzi
Norsk tekst: Britt-Synnøve Johansen

 
”Synd at vi ikke har en milonga med på denne utgivelsen,” sa fiolinist Tor Jaran Apold mens han spilte et tema fra Ole Amund Gjersviks vakre ”Milonga for Hege”. Og selvsagt hadde han helt rett. Vi måtte jo ha med en milonga, denne hypnotiserende, vakre melodiformen innenfor tango. Milonga regnes som forløperen til tango og hvis en hører gamle innspillinger med for eksempel Tita Merello så forstår en at milonga slik vi kjenner den i dag ikke alltid har vært slik. Rytmen er den samme, men tempoet og heftigheten har dempet seg betraktelig siden den var så populær i Argentina og Uruguay i 1870-årene. Jeg må si at jeg syns at milonga av i dag er mye vakrere enn sitt opphav.
 
Milonga Triste, eller Trist Milonga som jeg har kalt den på norsk, er en sentimental og uendelig trist sang om sorg og anger. Melodien ble skrevet av Sebastián Piana, som tilhørte en bevegelse blant komponister og arrangører som ønsket å fornye og forbedre estetikken i tangomusikken. Sammen klarte de å tvinge frem en holdning hos utgivere som stilte høyere krav til komponister og tekstforfattere. Piana klarte også sammen med tekstforfatter Manzi å gjennomføre noe som ingen trodde var mulig: Å gi nytt liv til en gammel genre, nemlig milonga. Homero Manzi var en av de poetene som skrev flest tangotekster. Han gav aldri ut noen diktsamling, hans poesi kan kun oppleves gjennom sanger. Han brukte aldri lunfardo, denne formen for slang som oppstod blant immigrantene i Buenos Aires, og som var så vanlig å bruke i tangotekster. Homero Manzis tekster dreide seg ikke om sosialrealisme og hadde aldri noen moralsk undertone. Hans tekster handler om lengsel og nostalgi, som tangoen i seg selv.
 
Klikk her for tekst og musikk.