MALENA  
 
Mel: Lucio Demare.  Tekst: Homero Manzi 
Norsk tekst: Britt-Synnøve Johansen

 
Dette var den første tangoen jeg bestemte meg for at skulle være med på utgivelsen. Det var noe med denne sangen som umiddelbart fenget meg. Teksten var så desperat og så gripende. Og da jeg fikk høre historiene og mytene som er spunnet rundt denne sangen, ble jeg bare enda sikrere i min sak: Malena var et soleklart valg.
 
Hvem var Malena – som synger tango som ingen andre, som øser av sitt hjerte hver eneste gang? Flere kvinner er blitt lansert som Homero Manzis inspirasjon, fra kjæresten Nelly Omar til Tita Merello.
 
Men det som går for å være en av de sanneste historiene om Malena skal være denne:
 
En gang i 1941 var poeten Homero Manzi i Brasil, på vei tilbake til Argentina fra en reise til Mexico. En kveld, på en nattklubb i São Paolo, fikk han høre en sangerinne som vekket så sterke følelser i ham at han begynte å skrive ned sine vers allerede på hotellet samme kveld. Han fullførte teksten på vei tilbake til Buenos Aires, livredd for å miste øyeblikket og inspirasjonen han hadde opplevd.
 
Kvinnen han hadde sett og hørt, het opprinnelig Elena Tortolero. Hun hadde tatt artistnavnet Helena de Toledo da hun bestemte seg for å satse på en karriere som sanger. Hun var enten født i Argentina eller Chile, men hun vokste opp i Brasil og snakket og sang både på portugisisk og spansk.
 
Da Manzi kom tilbake til Buenos Aires, ga han teksten sin til den store pianisten og komponisten Lucio Demare, som først mistet den. Da han fant arket igjen og leste de sterke ordene, ble han så inspirert at han brukte et kvarter ved bordet på kaféen El Gran Guindado på å lage musikken. Demare ble sammen med sitt orkester den første til å framføre sangen men Malena ble første gang innspilt i januar 1942, av Aníbal Troilo ( Pichuco som jeg synger om i Den triste tjukkasen), hans orkester og sangeren Francisco Fiorentino.
 
Helena på sin side ante ingenting om at hun var Malena i tangoen – selv om hun ifølge legenden skal ha hatt sangen på repertoaret. På en turné på Cuba møtte hun en annen sanger, den meksikanske gullrøsten Genaro Salinas. Det var kjærlighet ved første blikk, de giftet seg og flyttet til Mexico. Der får Helena de Toledo en dag høre om hvordan Malena er blitt til. Reaksjonen er forbløffende. Helena de Toledo får det for seg at hun ikke kan leve opp til ordene i teksten – og slutter å synge, for alltid.
 
Siden går det ikke så bra. Elena og Genaro flytter til Buenos Aires. Hun synger ikke, hans karriere er på hell, han begynner å drikke. Han blir funnet skadet under en bro i Caracas i Venezuela i 1957 og dør samme dag av skadene.

Elena sa ifølge venner aldri til noen at hun var Malena fra tangoen. Og skulle de komme over henne, nynnende på sangen hun hadde vært inspirasjonskilde for, mens hun trodde ingen hørte henne, brøt hun seg selv av med en stemme full av tristhet.

Elena døde i Montevideo i 1959, Malena lever videre som en av de vakreste tangoer gjennom tidene.
 
Klikk her for tekst og musikk.