BALLADE FOR EIN GALEN
 
BALADA PARA UN LOCO 
 
Mel: Astor Piazzolla.  Tekst: Horacio Ferrer
Norsk tekst: Britt-Synnøve Johansen

 
Det ble full ballade første gang Balada Para Un Loco ble framført. Det skjedde på en tangofestival i Luna Park, Buenos Aires, i midten av november 1969.
 
”Dette er da ikke tango slik tango skal være,” snøftet tangoens gamle garde.
 
”Dette er lyden av tangoens framtid,” sa de som likte det de hørte.
 
Det internasjonale dommerpanelet ville gi førstepremien på 7500 dollar til Balladen, men i oppstyret som fulgte etter utframføringen, grep organisatorene for festivalen inn, improviserte en ny avstemning – og sørget for at den kontroversielle nye sangen ble plassert på andre plass, etter Hasta El Ultimo Tren.
 
Siden skulle balladen om den gale regnes som en milepæl i tangoens historie, en manifestasjon av nuevo tango, den nye tangoen. Både musikalsk og tekstlig representerte sangen et brudd. Tenk å synge om galskap!
 
Balada Para Un Loco ble skrevet av radarparet Astor Piazzolla/Horacio Ferrer. Piazzolla visste at de satt på en musikalsk bombe, han kalte sangen et missil.
 
Balladen var inspirert av filmen King of Hearts (1966), som handler om en forlatt fransk landsby under 1. verdenskrig som blir befolket av pasientene på det lokale sinnssykehuset. Piazzolla og Ferrer likte spesielt godt hvordan galskapen ble illustrert gjennom valsen – som kommer inn både i intro, mellomspill og avslutning av Balada Para Un Loco.
 
Den berømte åpningslinjen Ya sé que estoy piantao (Eg vett det, eg e galen), var hele utgangspunktet for sangen. Ferrer gikk til Piazzolla med frasen, Piazzolla spilte litt, og sammen utviklet de resten av sangen.
 
Ferrer og Piazzolla hadde allerede skrevet flere tangoer med sangerinnen Amelita Baltar i tankene, for eksempel Chiquilin de Bachín (Litle gutt på Bachín). Også nå ville de ha henne med, Ferrer likte så godt at hun hadde noe skuespilleraktig over seg. Selv var Baltar så nervøs at hun ødela glidelåsen på kjolen sin den kvelden – og det ble ikke bedre av pipingen og fornærmelsene som haglet fra publikum mens hun sang.
 
Men mange likte også det de hørte. Roberto Goyeneche var blant publikum, han ble så begeistret for sangen at han spilte den inn på plate en måned senere.
 
Mandagen etter konkurransen ble Balada Para Un Loco gitt ut som singel. På B-siden var Chiquilin de Bachín. Den første uken singelen var i salg, ble det solgt 200.000 plater – mens balladen rundt Balladen fortsatte.    
 
Les mer om Piazzolla under teksten Den triste tjukkasen.

Klikk her for tekst og musikk.